Hva er det gode liv?

Sitter her på en fredagskveld og skriver ex.phil-oppgave, sånt skjer når jeg har fullstappa timeplan. Oppgaven skal egentlig få meg til å forstå hva jeg vil ha ut av livet, om jeg bør studere musikk eller ikke. Har jo hatt dårlig samvittighet for å hoppe av utviklingsstudiet og begynne på musikk, noe som jeg er på som uviktig i forhold til "å redde verden". Så hva er det egentlig som er viktig i livet? Hva er det gode liv? Jeg har skrevet en midlertidig konklusjon: "Det gode liv er å selvrealisere egne ønsker og evner med etiske tillatte midler". Det kan jo bety så mangt... Spørsmålet mitt er egentlig om hvor bra kan vi i Vesten ha det når vi vet at andre mangler grunnleggende behov. Skal vi bare ignorere det og være takknemlig fordi vi er født på riktig halvkule, eller skal vi gå rundt å føle at vi ikke fortjener å ha det så godt fordi vi bør gjøre noe mer for andre? Og hvor mye skal vi gjøre for andre i såfall før man kan begynne å realisere seg selv?
Jeg sliter masse med dette. Vet jo at jeg ikke kan føle et ansvar for alle som har det vondt i verden, men det er tøft å vite at mens en i klassen var i Haiti og drev nødhjelpsarbeid med Røde Kors var jeg på et øvingsrom og spilte fløyte. Uansett hvor god jeg blir i løpet av et liv, hva teller vel det når jeg kunne ha drevet utviklingsarbeid i stedet og hatt en direkte innvirkning på folks liv?
Ja, kompliserte spørsmål. Det blir jo ikke noe bedre av at jeg elsker å spille fløyte og gjerne vil bli bedre. Jeg trives kjempegodt med all musikk jeg holder på med nå, konservatoriet, Hair-musikal og kor. Men jeg savner Afrika. Og jeg savner det "virkelige liv", der vi ikke lever i bobla Norge hvor alt er godt og målet er å tjene mest mulig penger.

Hva vil dere i livet? Hva vil dere oppnå for at dere kan dø lykkelig? Bra jobb dere trives i, ektefelle og 2,1 barn, god helse? Hvis dere skulle leve hele livet om igjen, hvordan ville dere ha prioritert og hva er viktig?