Ida Marie + fløyte=SANT!

Jepp, da har det gått litt tid! Ser jo at jeg ikke engang har oppdatert etter Moldejazz! Huff, huff.

Begynner derfor med Moldejazz. Dødskult! Jeg og Espen kjørte en ekstra lang vei som invovlerte Trollstigen og mange kule fjell (ikke spør meg hva veien het og diverse...), veldig fin tur! Vi kom først på en, eh, la oss si, ikke helt ren og stor student"sted". Vi slapp unna med en natt der og fikk rom i en ny, MYE bedre leilighet. Jeg hadde det knall i den uka, hang med Espen og Gunnar, Marit, Ingrid, Kristin og diverse andre fra Toneheim. Var på så mange konserter jeg kunne rekke, og de fleste var veldig bra. Etterhvert kom også Frode og ble overrasket over jam og annen jazz som visste seg å være et forbausende bra alternativ til P3(altså alternativ for HANS musikksmak, IKKE min). Prøvde panisk å øve litt fløyte, det ble med 2 timer hele den uka og enorme mengder ulovlig Harry Potter-lesing som selvfølgelig gjorde hele boka enda mer genial. (For dere som har lest den, FY SØREN!).

Uka etter var det øving og atter øving. En uke til England, skrekk... Men jeg var faktisk litt flittig, og fant ut at jeg spiller jeg grusomt skal jeg iallefall forlate landet og ingen kjenner særlig til identiten min der. Stor trøst. Min snille pappa fiksa hotellrom til meg på Gardemoen natta før flyet til London dro, og jeg hadde det knall! Dro avgårde til Heathrow, så buss, så 3 (!) underground, så tog. Så skulle det vært taxi på stasjonen i Godalming. Det var det ikke. Jeg møtte ei amerikansk jente som hadde reist helt fra Texas for kurset. Hun var undergrad på college der, og jeg fikk ikke mindre panikk da hun fortalte stykkene hun skulle spille (Gaubert men Nocturne og Scherzo (hehe, flashback til Toneheim)og Chans de linos av Jolivet), og at det ene stykket jeg skulle spille (3. sats Ibert), som er et av de vanskeligste stykkene for fløyte, hadde hun spilt på konsert rundt 20 ganger. Som solist med orkester. Jada.. Uansett, vi trasket gjennom ufattelig koselig by i regn (selvfølgelig) i 1 time og fant "slottet". Veldig Hogwarts-feeling!

Da jeg møtte folkene på søndag lurte jeg på hva i huleste jeg gjorde der. 17 stk, 1 fra Indonesia, 1 fra Australia, 2 fra Tyskland, 1 fra Zimbabwe, 1 fra Pakistan, 3 fra USA, meg og resten fra England. De fra England inkluderte unger fra 12-18 år( en på 12, en på 14 og resten 16-18) som gikk på Royal College Junior og som spiller 14 instrument hver (vel, nesten da). Hele livet deres dreide seg om klassisk musikk, ei hadde bare klassiske CD-er og hadde tegnaet piano på et enormt ark i real size så hun kunne tørrtrene på når hun var borte. Uansett, de ville bare bli musikere hele gjengen og har ikke holdt på med annet i hele sitt liv og deltatt i masse konkurranser og konserter. Jeg følte meg litt malplasser, mildt sagt...

Det er mye jeg kan fortelle om kurset, men jeg har en følels av at det kommer til å bli laaangt. Kort sagt, jeg ble kjent med folk, klarte å slappe av, hadde opplegg fra 9-23(ikke opplegg hele den tiden, men jeg øvde når det ikke var opplegg) spilte bra og fikk masse selvtillitt, øvde, hang og snakket mye med Susan Milan, kjøpte en hel haug med noter og fløytebøker, ble fløytenerd, spilte på 5 stykker på konsert på fredag, møtte Susan Milan sin nye mann, Ken, som skal møte statsministeren av Kina neste måned for å diskutere et vannrenselsessystem han har utviklet (han tilbød meg jobb på festen på fredag, han fikk mailadresse, men holder ikke pusten akkurat..:)), ble kjent med folk fra hele verden og har fått ny respekt for skalaer. Nå er jeg øvegal og veldig gira. Hadde det derfor helt knall, og masterclass anbefales! Hovedsakelig for inspirasjonsinsprøytning.

Det finnes noen få bilder hvis dere vil se her: http://julia-crowell.magix.net/
Jeg har jo ikke digitalkamera (*hulk*), så jenta fra Zimbabwe tok bilde av meg og Susan. Skal vise når jeg får det.

Nå er jeg blakk. No inni granskauen blakk. Og jeg får ikke studielån før om leeeeeeenge og jeg skal betale husleie (RENT, RENT, RENT!), jeg skal plutselig ikke kjøre bil nedover til Kr.sand lenger og må derfor kjøpe rådyr togbillett til meg og sykkel, jeg skal kjøpe skolebøker og dra til Budapest. Ooouch. Jaja, det ordner seg nok. Har vasket hos farmor i dag, første steg på veien.

I morgen drar jeg til Kr.sand, med nattog kl 23.05 og kommer fram i Kr.sand kl 16.37. Hvis noen føler for å være velkomstkomitee (dvs hjelpe å bære) på stasjonen, blir det EKSTREMT godt takk imot.

Jeg skjønner jeg må oppdatere litt oftere, jeg har utelatt en del nå.
Uansett. Hadet.