post bursdag

EDIT: Jeg glemte helt å skrive om tirsdag! Jeg var på konferanse på hele tirsdagen, FN-konferanse om tusenårsmålene (hvis du ikke vet hva det er, google det! Vit det!). Kronprins Haakon var på HiA, Utviklingsminister Erik Solheim, representant fra UNDP fra Tanzania var der og mange flere. To av lærerne mine fra utvklingsstudiet holdt også foredrag. Det var så interessant! Så deilig å sitte i forelesningsal og høre om det som interesserer meg mest! Jeg ble så oppslukt igjen, man blir det når man blir minnet på hvordan det faktisk er i verden. Det er lett å glemme for oss som bor her i Norge og tenker "alt det fæle" skjer for langt unna oss og angår oss ikke. Det gjorde særlig inntrykk da dama fra Tanzania snakket. Man kan ikke overse det hun sier når man vet at hun var sammen med menneskene hun snakker om trenger hjelp for bare en dag siden...
.
.
Man innser hvor latterlig det er at ingenting blir gjort! Iallefall når man ser hvor lite penger som skal til, og at det er fullt mulig å bedre situasjonen til folk. Et eksempel er kostnaden for å gi alle i verden rent vann (og helsetilbud i tillegg? Husker ikke helt) er like stor som det europeere bruker på softis på ett år. Latterlig! Jeg blir så irritert og fast bestemt på å gjøre noe. Får jo dårlig samvittighet igjen, for at jeg studerer musikk... Men jeg MÅ spille, hvis jeg ikke spiller vil ikke jeg ha det bra. Det er den eneste tingen jeg er nødt til å gjøre for å være meg. Men det er utviklingsspørsmål som jeg brenner for. Mye mer enn musikk. Og det er det jeg synes er viktigst. Jeg interesserer meg ikke på langt nær så mye for musikk som utviklingstudiet. Ok, hvis det er fløyte, men ikke musikk generelt. Men utviklingssproblematikk blir jeg aldri lei av å høre om. Og det leser jeg frivillig.
.
.
Jeg lastet forresten nettopp ned Human Development Report som jeg leser på nå, og Tanzania er på 162. plass av 177 land på HDI-indeksen (der Norge er øverst...)! Jeg visste ikke den var så langt nede. Rart...
.

Til alle sammen: Vær så snill å gi penger til et utviklingsbyrå. Det dør like mange barn av uttøring hver uke (210 000), året rundt, som det gjorde tilsammen av tsunamien. Og det koster 1 dollar eller noe lignende for medisinen for å hindre det. Vi har det så overveldende bra at vi ikke kan fatte hvordan andre har det. Dersom du er student og har lite penger kan man bare gi litt! Leger uten grenser har opplegg der man kan gi 50 kr måneden! Gjør noe iallefall! Om det så bare er å lese om hvordan en tredjedel av verden (som lever i ekstrem fattigdom) har det, så man iallefall ikke ignorerer det. Eller iallefall setter pris på alle tingene vi tar for gitt, som at vi får helsetilbud, har fred, uansett hva som skjer er det ingen katastrofe, fordi vi vil få hjelp uansett. Vi er så heldige.

Man kan få gratis avis i måneden om nyheter om utvklingsland i bistandsaktuelt. Gå inn på www.bistandsaktuelt.no og skriv navn og adresse.

Ja, da var det alt.
For denne gang...

-----------------------------------------------------------------------------------

Har ikke giddet å overføre nye bilder fra mobil til PC, så her kommer litt diverse.
Orkesteret som jeg skal spille solist med ba om bilde av meg med fløyte og omtale, så jeg måtte panikkfikse bilde på søndag og leke med photoshop. Resultatet ble dette:



Bob sendte meg bilde av meg som Janis Joplin på utkledningsfesten vår i fjor med Spillopus (ene koret), og her er det:

Jeg kjøpte meg to par sko forrige helg, og her er de ene paret. Bildet er tatt kl 3.30 natt til søndag og jeg og Marte sitter utenfor en beninstasjon og spiser pølse:

Nå er bursdag over, og jeg har hatt det knakende fint. Til tross for at noen glemte at jeg hadde bursdag (*Kremt* pappa!), fikk jeg haugeviser av penger (takk pappa!), herlige pakker i posten, deriblant min nå høyt elskede frisørrettetang (takk mamma!), en liter sjokolademelk (takk Sunniva), en pakke melkesjokolade og 2 pærecider (takk Therese) og sjokoladekaker (takk Marte). Her er jenta som er glad i spisegaver! :)
.
.
Vi hadde en vellykket klarinett-og fløytefest på fredag. Det var skikkelig koselig, og ute på byen møtte jeg hele den rytmiske gjengen, irske jentene og jazzklubben. Det endte med to nachspiel og return til mitt hjem kl 6.30 neste morgen.
.
.
Hvis noen lurer på hva prikkene er til for, er det for at det ikke blir mellomrom mellom avsnittene hvis jeg ikke gjør noe.

På lørdag er det striping med koret vårt, det vil si dåp for de nye medlemmene. Jeg er SÅ glad jeg skal slippe det i år og bare kan se på det de andre gjennomgår :D