Ida Marie

Jepp, dette er det nærmeste jeg kommer til hjemmeside. Her kan dere lese om mitt ultrainteressante liv og få fritt (tja?) innpass i mine eksepsjonelt fascinerende tanker.

desember 13, 2006

Jungelovernatting og slangespising

Irish people! Hi! I'm still in Cambodia, last day today. Leaving for Vietnam tomorrow. I have had such a blast since last I spoke with you. To mention a few things, staying overnight in the jungle (just me and my friend + 3 locals), eating snake, bathing in a waterfall, cleaning the elephant in the river, riding an elephant for 9 hours through the jungel. Yeah, that sums it up. Sorry I could't be at the surpriseparty! Hope you're enjoying your last days in Norway!


Saa mye har skjedd siden sist at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Noen av de beste opplevelsene i mitt liv ha skjedd i lopet av de siste dagene. Begynner med delfinseing i Kratie. Selve delfinene var ikke mye aa skryte av, vi saa av og til noe graatt som stakk opp av vannet. Men turen dit var kjempebra! Vi ble hentet av to moto-er (moped, alle kjorer det her med masse folk bakpaa) kl 7 og kjorte en 40 min tid gjennom diverse landsbyer. Dette var ufattelig kult! Sola hadde akkurat staatt opp og vi saa alle aakrene, husene, folka og alt livet paa naert hold. En av de beste turene i mitt liv, jeg og Olga Marie gliste om kapp mens vi klamret oss til hver vaar sjaafor.
.
.
Da vi kom fram til Mekong dro vi ut i en liten baat aa begynte aa speide etter delfiner. Dette var for noen andre var ute paa vannet, saa herlig aa bare sitte i baaten paa Mekong og se utover vannet. Deretter maatte vi skyndte oss tilbake for aa rekke bussen til Modulkiri. Der satt vi sammen med alle de lokale og var uvitende om turen som ventet oss. Forste del gikk greit, og vi stoppet etter en times tid og vi skulle bytte buss videre. Modulkiri ligger langt opp i huttiheita, og etter 3-4 timer med buss begynte vi aa kjore mer og mer oppi fjell. Og her er det forferdelige veier! Man kan vel strengt talt ikke kalle det veier engang. Jeg og OM hadde de verste setene, helt bakerst, siden vi kjopte billett sist, og hopper bussen hopper iallefall vi! Veien virket veldig som en kuleloype, og med et loest sete og lavt tak var det ikke langt ifra jeg dundet hodet i taket en del ganger. Veier i Tanzania og fra Poipet til Siem Reap er ingenting i sammenligning, dette er det man kaller aktiv bussitting!
.
.
Da vi endelig kom fram til Mondulkiri, eller til San Monorom (eller noe saant) som er hovedstaden i Mondulkiri-distriktet, fant vi et nyaapnet hostell styrt av 4 ungdommer paa 22-23 aar. Vi var de forste gjestene! Vi bestilte jungeltur til dagen etter og la oss. I loepet av denne natten vaaknet jeg sikkert 3-4 ganger av sinnsyk vind, og ute veivet traerne. Ble litt skeptisk i og med at tyfoner herjer her for tida (derfor vi unngikk sor-Kambodsja og Sor-Vietnam), selv om vi var paa fjellet. Tenkte paa hvordan det ville vaere i en liten hytte i jungelen... Men det gikk bra og vi dro ut paa overnatting i jungelen!
.
.
Vi dro med en som har en far fra Pnong-folket (aner ikke hvordan det skrives, her gaar alt i muntlig) som kunne engelsk, og 2 andre fra Pnong-folket. Mens vi ventet paa elefanten var jeg og OM i landsbyen og inni husene til Pnong-folket. Skikkelig spennende, dette folket med sitt eget spraak lever i straahytter paa fjellet og i jungelen, veldig langt fra hvordan folk lever i hovedstaden Phnom Penh. Star, vaar guide som var halvt Pnong, fortalte oss om folket og hvordan det var i hyttene etc. Saa moro at det bare var meg og OM der! Deretter kom vaart kjoretoy gaaende, en elefant! Vi skulle nemlig naa inn i jungelen med elefant en 5-6 timer fram til noen hytter og vannfoss. Det var meg, OM og de tre Pnong-folka som snakket det utrolig morsomme spraaket. Foelelsen av aa ri paa elefant sammen med lokale folk gjennom jungel, over elver og opp og ned bratte stier kan ikke forklares med ord. Ikke i naerheten engang! Det var saa herlig! Gront vann, lianer overalt og gedigne traer som slaar grener i ansiktet vaart fordi vi sitter saa hoyt oppe og elefanten bare gaar rett fram.
.
.
Paa vei til hytta oppdager elefanteieren (Pning-folket bruker fremdeles elefant til sitt daglige arbeid med henting av vann etc.) en slange, en av deres delikatesser. Dette er ikke ofte det skjer, og han klarer aa drepe den med en sten og baerer den paa en pinne bak oss. Den var svart og diger med innvollene hengende ut! Mmmm, der fikk vi middag i kveld! For det spiste vi nemlig! Slange med chili og masse andre krydder smaker faktisk svaert saa godt! Unntatt at det blir litt sterkt for pysete Ida Marie... :) Vi spiste skinnet og alt mulig, saa naa kan slange ogsaa krysses av lista over fortaerte dyr.
.
.
Ved hytta var det en svaer vannfoss. Det var utrolig vakkert! Masse jungel rundt, gront vann under og masse stener og traer. Jeg og Olga Marie hoppet uti vannet, svomte og tok en dusj under de minste vannfossene. Gjett om dere kommer til aa faa se masse bilder fra dette! Noe av det fineste jeg har sett, og iallefall da vi badet tidlig om morgenen, alene ved en foss i jungelen i Kambodsja! Etter bading var det klart for aa hente fiskene, og vi gikk inn i jungelen for aa sjekke nettene i elva. Masse smaafisk her og der, og noen frosker ogsaa. Men saa kom dagens hoydepunkt: Vi badet med elefanten! Mens vi bader i elva kommer elefanteieren og skal vaske elefanten, og elefanten trasker ned noen meter fra meg. Jeg og Olga Marie hopper rett opp paa ryggen dens (huden kjennes skikkelig rar! Masse pigghaar og saa tykk hud! Kjennes ikke ut som hud) i vannet og begynte aa vaske den. Raad til alle: Ikke ha paa hvit bikini naar du sitter paa en elefant for aa vaske den med mindre du har et dypt onske om aa endre farge til graa/lysebrun. Jeg og Olga Marie bare saa paa hverandre hele tiden og sa "dette er saa kult, dette er saa kult!". Sittende paa en elefant i elva med kun tre andre som snakker et ukjent spraak etter aa ha spist slange og sovet en natt i jungelen paa planker er ikke noe man opplever hver dag. Alt var utrolig herlig, sannsynligvis det kuleste jeg har gjort i mitt liv. Alt var saa pent, gleder meg til aa vise dere bilder!
.
.
Vi kom tilbake fra jungelen etter lang elefanttur der vi maa tviholde oss til en kurv for ikke aa falle bakover i alle bratte oppoverbakker. (Helt i begynnelsen av turen fortalte guiden vaar at for noen maaneder siden vaelva elefanten i elva med turister paa toppen av ryggen. Eh, betryggende...). Vi fikk dessuten snakket masse med guiden vaar om Kambodsja, korrupsjon, utdanning og alt annet vi lurte paa, saa det var greit aa endelig faa svar paa mye av det vi har lurt paa.
.
.
Dette var altsaa i gaar, i dag tok vi buss fra Modulkiri til Phnom Penh (10 timer..) fra kl 7 i morges. Dette er da den samme veien som sist, den humpete veien... Vi var iallefall forberedt naa, ikke at det hjalp saa mye. Bussene i Kambodsja tar forresten pauser hele tiden, ca hver 1-2 time. Veldig greit, man kan kjope mat og gaa paa do, ca. 10 min pause hver gang. I morgen fortsetter ferden til Ho Chi Minh (9 timer med buss, 4 dollar hver...) og deretter til Dalat. Tror vi. Hvis vi ikke drar til Hoi An. Vi maa se tida litt an. Det blir iallefall veldig mye reising de neste dagene inkludert dagen i dag. Det er liksom jeg og Olga Marie som sitter paa bussene med alle lokale. Moro!
.
.
Siste dag i Kambosja siden vi drar videre til Vietnam i morra. Veldig trist, men haaper jeg kan komme tilbake en gang. Det som staar best igjen er vennligheten til alle kambodsjanere. Alle! Kan ikke finne et unntak, alle er hjelpsomme og hyggelige. Faar se hvordan det er i Vietnam. Haaper alle har det bra der hjemme, og skriv mail hvis det er noe nytt som skjer!
.
.
Jeg og Olga Marie har det saa sinnsykt bra paa tur sammen! Ingen er bedre reisefolge, og vi har lovet hverandre dypt og hellig at vi skal fortsette aa reise sammen. Aldri har noen av oss vaert sure, uansett kjipt situasjon har vi smilt av det og gjort det beste ut av det. Positiv innstilling har alt aa si paa saanne turer.
O Hail to Olga Marie, tourmate of all times!

5 Comments:

At 1:53 p.m., Anonymous Anonym said...

Høres kjempegøy ut! Spesielt elefantbadingen. Er en smule misunnelig...

 
At 2:24 p.m., Blogger Lottis said...

Så fett!!!! Dette høres magisk ut, Ida Marie :o)
Gleder meg til flere oppdateringer!

 
At 2:31 p.m., Blogger Ida Marie said...

Jaaa! Endelig folk som skriver kommentarer til meg! :D

 
At 2:32 p.m., Anonymous Anonym said...

Synd at vi ikke hadde slike muligheter til å reise da vi var ung. Misunner dere....

 
At 2:39 p.m., Blogger Ida Marie said...

Du hadde da like mye muligheter da ogsaa! Vi reiser jo bare rundt med de bussene og saant som finnes her, og de hadde da sannelig tog og busser for 30 aar siden ogsaa! Det er bare aa sette igang aa reise det!

Og pappa, jeg heter Ida MariE, ikke Ida MariA! ;)

 

Legg inn en kommentar

<< Home