Merkelig romjul
Julaften kom, og jeg fikk fri. Herlig! Og fikk uforventede ekstremt bra gaver, deriblant minidisc-spiller av Frode og Espen, penger av pappa, farmor, og tante, perfekte klær fra venner og noter og diverse. Satte meg ned på julaften og begynte å lese da Vinci-koden, og kunne endelig bare daffe i helga og lese og ikke gjøre noe annet. Var ute på samfunnet 2. juledag. "Aldri mer" er alt jeg sier om det, med mindre jeg vil ha en reprise på studentløs fjortisfesting.
På tirsdag var jeg, Frode, Espen og mamma hos Ester og spiste middag. Mens vi drakk kaffe dro Frode på kjøkkenet for å hente litt vann, og da han kom tilbake, satte han seg ned på gulvet. Merkelig syntes vi. Så sa han at han følte seg så svimmel, og plutselig ble han bevisstløs og helt blek. Vi reiste oss opp og klarte ikke å få liv i han, Espen ringte ambulansen. Etter litt begynte han å få rykninger i hele kroppen, og vi ante ikke hva som skjedde. Han er jo frisk og ikke allergisk mot noe særlig. Var ekstremt skummelt, jeg blir jo livredd og tror folk skal dø bare det skjer noe unormalt. Men etter noen sekunder begynte han å snakke litt. Da sprang jeg ned for å vente på ambulansen og for å låse opp og vise vei. Var ekkelt å stå der ute uten å vite hva som skjedde oppe, og hvert sekund virka som en evighet. Men legevakt og ambulanse kom visst ganske raskt, etter 5 minutter eller noe sånt. Anfallet varte visst ikke lenger enn 10-15 sekunder, men det virket som flere minutter. Da legefolka kom var imidlertid Frode helt bevisst og snakket og var helt klar. Han fikk oksygen og litt sånn, og så ble han kjørt til sykehuset. Vi ble med alle sammen. De trodde først han hadde epilepsi, men det viste seg å ikke stemme av mange årsaker. Nå har de funnet ut at det er noe med hjertet, det slår visst urytmisk, så Frode er på sykehuset ennå for undersøkelser. Rimelig kjedelig synes han, forståelig nok. En lege som var der i dag sa han ikke tror det er noe alvorlig, så Frode får sannsynligvis komme hjem på permisjon i morgen og bli hjemme over helga. Ellers blir det nyttårsfeiring på sykehuset i år! :)
Skremmende erfaring, jeg, mamma og Espen var alle utslitt i går. Etterreaksjoner sikkert. Vi ante jo ikke hva som skjedde da han plutselig bare fikk et anfall, en mann på 28 år! Skumle saker. Jeg har iallefall bestemt meg for at jeg skal dra rett på førstehjelpskurs. Det verste i sånne situasjoner er å ikke vite hva man skal gjøre, eller om man skal gjøre noe. Jeg er bare ufattelig takknemlig for at vi bor i Norge der det kommer ambulanse når man ringer etter det, og at vi har sykehus med utstyr og leger og at man får den hjelpen man trenger. Ble skikkelig fascinert da jeg kom på sykehuset, det er så mye ting der! Har bare vært på sykehus og helsestasjoner i Afrika, og der er det jo absolutt ingen ting. Vi er utrolig heldige.
