tur i bilder

Sorry for ekstremt lange poster siste tida, men hvis dere vil ha en oppsummering av turen vår i bilder, se her på bloggen til Olga Marie:

www.olgamarie.blogspot.com

Nå er det ut å feire, godt nyttår til alle sammen!

bilder!

Her kommer et VELDIG fåtall bilder! Har rundt 1000 bilder fra turen og ennå ikke sett alle, men her kommer noen hulter til bulter:



Vi sitter på taket på elvebåten fra Siem Reap til Phnom Penh og ser på hverdagslivet til folk i de flytende landsbyene.

Ooops, jeg glemte å snu bildet. Jeg og Olga Marie mater apekatter rundt tempelområdene ved Angkor Wat, og plutselig hopper en ape opp på hodet til OM.

Jeg og Olga Marie daffer etter å ha sett soloppgang på Angkor Wat.

På veien mot killing fields i Phnom Penh. Her sitter vi i tuk-tuk! (moto med open vogn bak der man kan sitte 1-4 stk.)

På taket på elvebåten!

Hodeskallene til de drepte fra Røde Khmer utstilt på killing fields...

Vi sitter på buss mot Kampong Cham og spiser snacks. Mmmmmm, edderkopp!

Siste hilsen fra sørøst-Asia!

Nå har jeg strengt talt kommet hjem og befinner meg i Trondheim, men kan jo fortelle litt om de siste dagene i Vietnam før vi dro hjem. Skal prøve å fatte meg i korthet.

Etter endeløs shopping i Hoi An tok vi fly opp til Hanoi. Vi fant oss fint sted å bo, men ble kastet ut av gjestehuset da de fant ut at vi hadde bestilt en tur til Halong Bay hos naboen og ikke hos de. For å sitere den mest brukte frasen til en illsint Olga Marie: "You should have a sign in the window telling people that!". Teite mennesker.

Videre tok vi en litt utradisjonell sighseeing av byen. Fløytesyke Ida Marie og Olga Marie tok nemlig en moto hver og dro til konservatoriet i Hanoi! Kjempemoro å være der og høre musikk overalt, det sto småfolk (barn) rundt omkring i ganger og trapper og øvde fordi rommene var fulle. Nivået skal visst ikke være så verst der. Etter mye trasking i byen og utprøving av diverse lokale gatekjøkken endte vi opp på den første (og eneste?) jazzklubben i Vietnam eid av han som underviser i jazzsaksofon på konsen. Vi ble der helt til det stengte og tok en whiskey med han og snakket med noen businessfolk og en backpacker fra Brasil.

Neste dag dro vi av gårde til Halong Bay, vårt siste eventyr. Dette var vår eneste pakketur, så vi reiste med en del andre folk også som holdt til i samme båt. Olga Marie fikk underholdning på bilturen dit da jeg satt i forsetet mitt mellom sjåføren og guiden, og jeg og guiden sovnet med hodene støttet til hverandre. Bildene Olga Marie tok av dette har utløst en del latteranfall hos folk (mest hos flaue meg). Bilder kommer snart!

Naturen på båtturen er fantastisk fin! Masse øyer av fjell som er helt grønne som stikker opp fra havet overalt. Vi stoppet båten og gikk inn i en grotte, og i solnedgangen padlet vi med kajakk rundt noen øyer og ved noen flytende landsbyer. Noen av oss ble sluppet av på en øy hvor vi skulle tilbringe neste dag. Denne dagen skulle vise seg til å bli en av de beste i mitt liv, og den beste på turen (slått av jungelvandring og elefantbading...?). Vi startet tidlig (noe vi forsåvidt har gjort hver dag på hele turen, sto opp kl 4,5 eller 6) og vi begynte vandringen opp et av fjellene på øya. Her ble vi kjent med en fyr fra Holland, og vi tre sinket hele gruppa i lange tider på ferden opp, men nøt utsikten desto mer. Utsikten ble bare mer og mer utrolig, steinene spissere og spissere, og klatringen brattere og brattere. Herlig å stå på toppen! Rart at klokka da bare var 10.30. Vi vandret nedover igjen, hadde noen nær døden-opplevelser og fikk noen skraper, men kom oss ned til landsbyen igjen. Tilbake i sentrum kl 12 og hadde en hel dag til å utforske øya.

På denne tiden fikk jeg og Olga Marie den geniale ideen om at vi burde leie oss tandemsykkel! Og det gjorde vi og syklet rundt omkring med null kontroll. Det var kun ett kjede til begge pedaler, så vi fikk en del latter fra lokalbefolkningen da vi prøve å komme oss framover. Vi fant en øde hvit sandstrand og fikk badet på strand for første gang. Og nei, det er ikke varmt! Hele tiden i Vietnam gikk vi rundt med fleecejakker og frøs og frøs.¨

Etter dette fant vi ut av vi burde kjøre moto! Dette er en type lett motorsykkel, men ingen av oss hadde prøvd å kjøre moped før engang. Vi møtte noen lokale som hadde moto, de fortalte oss hva som var gass og bremse og fikk 2 dollar hver for en time, og plutselig kjørte vi moto! Dette var kjempemoro! Vi kjørte småturer og til utsiktsteder for å se på sinnsyk fin natur i en time. Vi fant ut at vi måtte leie en time til og kjørte mye lenger, inn på øya og til andre landsbyer. Dette var ikke travle veier, men asfaltert vei der det er noen få motoer og biler. Ellers er det bare masse natur; fjell og dyr og hus og landsbyer. Vi fikk en del merkelige blikk på oss der to vestlige jenter kjørte rundt på moto, men de fleste smilte og vinket. Ubeskrivelig bra følelse.

Vi hadde en korrupsjonserfaring på flyplassen da han som oppbevarte baggasjen vår påsto at vi ikke hadde betalt for baggasjen og måtte betale en gang til. Vi hadde betalt, men ikke fått kvittering. Lille frosken, han hadde tatt pengene selv. Vi ble kjempesint, og krevde å snakke med sjefen hans. Sjefen og en annen dame kom, og i en time kranglet og diskuterte vi og vi ville ikke gi penger (snakk om 30 kr... Men likevel, prinsipp!). Til slutt ble det snakk om politi, og vi måtte også rekke flyet, så vi måtte betale, vi hadde jo ikke kvittering å vise til. Men jeg ba om mannen sitt navn og sa at læreren min jobbet i FN med korrupsjon, bare så han skulle bli litt skremt (vel, verdt et forsøk...). Man blir så lei etter en stund når det er sånne småepisoder gang på gang, taxisjåfører som skal ha mer penger selv når man har avtalt prisen på forhånd etc.

Vi dro til Bangkok, hadde en dag med desperat julegavekjøping, og tok flyet i 25 timer for å komme hjem. Savner Asia allerede. Men nå er det fløyte og andre ting som opptar hverdagen, og jeg må komme igang med øving. Aner ikke når jeg kommer til Kr.sand.

Håper alle hadde en kjempefin jul og får et godt nyttår!

Hilsen fra Vietnam

Jeg har nå akkurat kommet hjem, men limer inn en reisemail jeg skrev for en ukes tid siden. Forteller om resten av turen senere. Rart å være hjemme! Her kommer iallefall liten oppdatering:

Skal naa prove paa en kort oppdatering for en gangs skyld. Olga Marie og jeg har naa blitt turist-turister og vi shopper! Saa gaelig ogsa. Vi befinner oss nemlig i Hoi An i Vietnam for tiden. Skredderbyen over alle skredderbyer. Visste dere at man kan skreddersy sko?! Jeg har naa bestilt 7 par skreddersydde sko, fire ballkjoler (der jeg har designet to av dem selv!), en sommerkjole, to bukser, fire skjort, veske, to topper og vinterjakke er det jeg kommer paa naa jeg har kjopt. Ikke vet jeg hvordan jeg skal faa med meg dette hjem. Men det er saa billig og man kan faa hva man vil! Man kan ta med et bilde eller et blad og peke, eller si akkurat hvilke stoff og farger, heler og fasonger og alt mulig, og de lager hva som helst. Og saa sykt billig! Ballkjolene mine koster 13, 20 og 25 dollar! Skreddersydd! Stovletter i ekte skinn koster 25 dollar. Jeg har naa sandaler i kenguruskinn. Dette er den morsomste shoppingen jeg noen gang har hatt!

Det beste med backpacking er kontakten man faar med andre backpackere. Man bare gaar rett bort til hverandre og begynner aa snakke. Jeg og OM kom over grensa til Vietnam paa torsdag. Helt annet land! Sivilisasjon! Buhu... vi kom fram til Saigon paa tidlig ettermiddag og tilbragte hele dagen med en polsk dame som bor i London. Trasket rundt i byen i7 timer, spiste paa gaten sammen med vietnamesere og provde mat og frukter. Vi laerte om kommunismen i Polen (Asia (hun polske) ble saa sint da vi kom til Vietnam og maatte "smaabetale" til alle overalt som i hennes barndom.

Neste dag dro vi med fly til Danang. Vi reiser med fly siste distansene, maa det for aa faa tid til aa oppholde oss noe sted. Videre til Hoi An reiste vi med et gammelt amerikansk par som er verdens kuleste! De er pensjonert, men har reist rundt hele jorden en del ganger. Peter var lege og Jeri sykepleier. VI horte paa deres historier og diskuterte miljo og ulike plasser vi har vaert og problematikk. Reising er livets beste skole! Man laerer saa mye av alle man moter og innser saa mye selv! Vi fikk mailadresse og adresse av paret, og de snek oss inn paa deres hotell slik at vi kan bruke deres svommebasseng. De inviterte oss ogsaa til aa besoke og bo hos dem i Washington hvis vi noen gang er der. De var saa morsomme, substitute besteforeldre her. :) Motte ogsaa en amerikaner paa flyplassen som jobber paa Wallstreet. Man forventer liksom ikke at de er backpackere. Men han likte aa gjore noe helt annet. Han fortalte fra reiser han hadde vaert i verden og fra et barnehjem i Kambodsja. Han visste ogsaa om en del musikere i USA og jeg fikk jo litt floytesavn.

Tusen takk for mail jeg fikk av mange av dere! Det var saa koselig! Det var en oppfordring som var gjennomgaaende, saa jeg sier det bare samlet: ja, jeg ER forsiktig! Det hores sikkert skumlere ut enn det er, men det er virkelig ikke svaere greiene! Folk er snille og man horer ikke om noe som skjer med backpackere. Dessuten er alle reisende som sagt veldig sosiale, og vi snakker saa mye med hverandre og forteller om opplevelser om hvor man bor dra og ikke dra og hva man bor gjore etc.

Ellers er det jo ikke saa mye julestemning. Det er som oftest varmt (men ikke forvent at jeg er brun, for det er mye overskyet, jeg sitter i buss og smorer meg inn med masse solkrem), og akkurat naa regner det masse masse og er kjempekaldt. En uke igjen til jeg er hjemme og det er jul. Litt rart, men det blir koselig. En annen verden.

Jungelovernatting og slangespising

Irish people! Hi! I'm still in Cambodia, last day today. Leaving for Vietnam tomorrow. I have had such a blast since last I spoke with you. To mention a few things, staying overnight in the jungle (just me and my friend + 3 locals), eating snake, bathing in a waterfall, cleaning the elephant in the river, riding an elephant for 9 hours through the jungel. Yeah, that sums it up. Sorry I could't be at the surpriseparty! Hope you're enjoying your last days in Norway!


Saa mye har skjedd siden sist at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Noen av de beste opplevelsene i mitt liv ha skjedd i lopet av de siste dagene. Begynner med delfinseing i Kratie. Selve delfinene var ikke mye aa skryte av, vi saa av og til noe graatt som stakk opp av vannet. Men turen dit var kjempebra! Vi ble hentet av to moto-er (moped, alle kjorer det her med masse folk bakpaa) kl 7 og kjorte en 40 min tid gjennom diverse landsbyer. Dette var ufattelig kult! Sola hadde akkurat staatt opp og vi saa alle aakrene, husene, folka og alt livet paa naert hold. En av de beste turene i mitt liv, jeg og Olga Marie gliste om kapp mens vi klamret oss til hver vaar sjaafor.
.
.
Da vi kom fram til Mekong dro vi ut i en liten baat aa begynte aa speide etter delfiner. Dette var for noen andre var ute paa vannet, saa herlig aa bare sitte i baaten paa Mekong og se utover vannet. Deretter maatte vi skyndte oss tilbake for aa rekke bussen til Modulkiri. Der satt vi sammen med alle de lokale og var uvitende om turen som ventet oss. Forste del gikk greit, og vi stoppet etter en times tid og vi skulle bytte buss videre. Modulkiri ligger langt opp i huttiheita, og etter 3-4 timer med buss begynte vi aa kjore mer og mer oppi fjell. Og her er det forferdelige veier! Man kan vel strengt talt ikke kalle det veier engang. Jeg og OM hadde de verste setene, helt bakerst, siden vi kjopte billett sist, og hopper bussen hopper iallefall vi! Veien virket veldig som en kuleloype, og med et loest sete og lavt tak var det ikke langt ifra jeg dundet hodet i taket en del ganger. Veier i Tanzania og fra Poipet til Siem Reap er ingenting i sammenligning, dette er det man kaller aktiv bussitting!
.
.
Da vi endelig kom fram til Mondulkiri, eller til San Monorom (eller noe saant) som er hovedstaden i Mondulkiri-distriktet, fant vi et nyaapnet hostell styrt av 4 ungdommer paa 22-23 aar. Vi var de forste gjestene! Vi bestilte jungeltur til dagen etter og la oss. I loepet av denne natten vaaknet jeg sikkert 3-4 ganger av sinnsyk vind, og ute veivet traerne. Ble litt skeptisk i og med at tyfoner herjer her for tida (derfor vi unngikk sor-Kambodsja og Sor-Vietnam), selv om vi var paa fjellet. Tenkte paa hvordan det ville vaere i en liten hytte i jungelen... Men det gikk bra og vi dro ut paa overnatting i jungelen!
.
.
Vi dro med en som har en far fra Pnong-folket (aner ikke hvordan det skrives, her gaar alt i muntlig) som kunne engelsk, og 2 andre fra Pnong-folket. Mens vi ventet paa elefanten var jeg og OM i landsbyen og inni husene til Pnong-folket. Skikkelig spennende, dette folket med sitt eget spraak lever i straahytter paa fjellet og i jungelen, veldig langt fra hvordan folk lever i hovedstaden Phnom Penh. Star, vaar guide som var halvt Pnong, fortalte oss om folket og hvordan det var i hyttene etc. Saa moro at det bare var meg og OM der! Deretter kom vaart kjoretoy gaaende, en elefant! Vi skulle nemlig naa inn i jungelen med elefant en 5-6 timer fram til noen hytter og vannfoss. Det var meg, OM og de tre Pnong-folka som snakket det utrolig morsomme spraaket. Foelelsen av aa ri paa elefant sammen med lokale folk gjennom jungel, over elver og opp og ned bratte stier kan ikke forklares med ord. Ikke i naerheten engang! Det var saa herlig! Gront vann, lianer overalt og gedigne traer som slaar grener i ansiktet vaart fordi vi sitter saa hoyt oppe og elefanten bare gaar rett fram.
.
.
Paa vei til hytta oppdager elefanteieren (Pning-folket bruker fremdeles elefant til sitt daglige arbeid med henting av vann etc.) en slange, en av deres delikatesser. Dette er ikke ofte det skjer, og han klarer aa drepe den med en sten og baerer den paa en pinne bak oss. Den var svart og diger med innvollene hengende ut! Mmmm, der fikk vi middag i kveld! For det spiste vi nemlig! Slange med chili og masse andre krydder smaker faktisk svaert saa godt! Unntatt at det blir litt sterkt for pysete Ida Marie... :) Vi spiste skinnet og alt mulig, saa naa kan slange ogsaa krysses av lista over fortaerte dyr.
.
.
Ved hytta var det en svaer vannfoss. Det var utrolig vakkert! Masse jungel rundt, gront vann under og masse stener og traer. Jeg og Olga Marie hoppet uti vannet, svomte og tok en dusj under de minste vannfossene. Gjett om dere kommer til aa faa se masse bilder fra dette! Noe av det fineste jeg har sett, og iallefall da vi badet tidlig om morgenen, alene ved en foss i jungelen i Kambodsja! Etter bading var det klart for aa hente fiskene, og vi gikk inn i jungelen for aa sjekke nettene i elva. Masse smaafisk her og der, og noen frosker ogsaa. Men saa kom dagens hoydepunkt: Vi badet med elefanten! Mens vi bader i elva kommer elefanteieren og skal vaske elefanten, og elefanten trasker ned noen meter fra meg. Jeg og Olga Marie hopper rett opp paa ryggen dens (huden kjennes skikkelig rar! Masse pigghaar og saa tykk hud! Kjennes ikke ut som hud) i vannet og begynte aa vaske den. Raad til alle: Ikke ha paa hvit bikini naar du sitter paa en elefant for aa vaske den med mindre du har et dypt onske om aa endre farge til graa/lysebrun. Jeg og Olga Marie bare saa paa hverandre hele tiden og sa "dette er saa kult, dette er saa kult!". Sittende paa en elefant i elva med kun tre andre som snakker et ukjent spraak etter aa ha spist slange og sovet en natt i jungelen paa planker er ikke noe man opplever hver dag. Alt var utrolig herlig, sannsynligvis det kuleste jeg har gjort i mitt liv. Alt var saa pent, gleder meg til aa vise dere bilder!
.
.
Vi kom tilbake fra jungelen etter lang elefanttur der vi maa tviholde oss til en kurv for ikke aa falle bakover i alle bratte oppoverbakker. (Helt i begynnelsen av turen fortalte guiden vaar at for noen maaneder siden vaelva elefanten i elva med turister paa toppen av ryggen. Eh, betryggende...). Vi fikk dessuten snakket masse med guiden vaar om Kambodsja, korrupsjon, utdanning og alt annet vi lurte paa, saa det var greit aa endelig faa svar paa mye av det vi har lurt paa.
.
.
Dette var altsaa i gaar, i dag tok vi buss fra Modulkiri til Phnom Penh (10 timer..) fra kl 7 i morges. Dette er da den samme veien som sist, den humpete veien... Vi var iallefall forberedt naa, ikke at det hjalp saa mye. Bussene i Kambodsja tar forresten pauser hele tiden, ca hver 1-2 time. Veldig greit, man kan kjope mat og gaa paa do, ca. 10 min pause hver gang. I morgen fortsetter ferden til Ho Chi Minh (9 timer med buss, 4 dollar hver...) og deretter til Dalat. Tror vi. Hvis vi ikke drar til Hoi An. Vi maa se tida litt an. Det blir iallefall veldig mye reising de neste dagene inkludert dagen i dag. Det er liksom jeg og Olga Marie som sitter paa bussene med alle lokale. Moro!
.
.
Siste dag i Kambosja siden vi drar videre til Vietnam i morra. Veldig trist, men haaper jeg kan komme tilbake en gang. Det som staar best igjen er vennligheten til alle kambodsjanere. Alle! Kan ikke finne et unntak, alle er hjelpsomme og hyggelige. Faar se hvordan det er i Vietnam. Haaper alle har det bra der hjemme, og skriv mail hvis det er noe nytt som skjer!
.
.
Jeg og Olga Marie har det saa sinnsykt bra paa tur sammen! Ingen er bedre reisefolge, og vi har lovet hverandre dypt og hellig at vi skal fortsette aa reise sammen. Aldri har noen av oss vaert sure, uansett kjipt situasjon har vi smilt av det og gjort det beste ut av det. Positiv innstilling har alt aa si paa saanne turer.
O Hail to Olga Marie, tourmate of all times!

Phnom Penh og Kratie + MASSE reising

Har naa ankommet Kratie etter lange dager med transport. Det som er bra med baat, buss, taxi og tuk-tuk er at du ser saa utrolig mye av landet! Vi har det fantastisk bra iallefall! Eneste skaar i gleden er at vi skulle vaert her i utrolig mye lengre tid, 3 uker er alt for kort... Siden sist ble vi stappa inn i en minibuss med 5 stk for mye og kjort gjennom Seam Reap. Utrolig koselig aa kjore lands elv! Vi saa en haug av flytende landsbyer der folk drar fram og tilbake med baater. Hus paa stylter er det ogsaa mye av, det man tenker er typisk Asia. Elvebaat-turen fra Seam Reap til Phnom Pehn var utrolig! Vi satt paa taket paa baaten (og ble klissblau og solbrent...) og saa alle husene, folka og dyrene som levde langs innsjoen. Kan ikke understreke nok for fantastisk folka i Kambodsja er. Hver gang vi kjorte forbi med baat smilte og vinket alle sammen til oss. Det samme naar jeg og Olga Marie kjorer tuk-tuk og ellers gaar paa gata. Vennlig folkeslag! Innser hvor kjipe vi er i Norge...
.
.
Uansett, vi kom fram til Phnom Pehn i gaar ettermiddag etter 2 1\2 timers sovn. Vi motte nemlig en norsk gutt i Seam Reap vi hang med kvelden for og spilte kort og sang RENT-sanger med (mot formodning, for dere som ikke vet det er RENT yndlingsmusikalen min). Vi sto opp kl 5 (kl 4 morgenen for...) for aa ta minibussen. Da vi gikk av baaten ble vi bombandert med folk som ville vi skulle ta tuk/tuk med dem eller vare paa deres guesthouse. Tilslutt fant vi ut hvor vi skulle bo, og betalte 3 dollar natta for dobbeltrom med bad (med kakerlakk og gekkoer) inkludert tuk- tuk til hostellet. Samlingsarealet var kjempebra med stoler, hengekoyer og aapen veranda ut mot Mekong. Vi dro likevel med en gang for aa rekke ustilling fra Rode Khmer og Killing Fields. Problemet var at da vi satte oss ned paa utstilling for aa se dokumentarfilm var vi saa trott at vi nesten ikke klarte aa holde oss vaakne..
.
.
Ferden til Killing fields var lang og humpete, men derfor enda mer goy. 45 min hver vei eller noe saant! Sjaaforen skulle ha 10 dollar. Vi fikk dem ned til 6 dollar, noe sjaaforen var ekstremt misfornoyd med. Vi ga han ekstra 2 dollar da vi saa hvor langt det var... Uansett, veien dit var kjempeherlig! Kjorte gjennom masse landsbyer og folk, det er saa mye aa se paa! Vi blir jo ufattelig stovete da, og det ligger et lag med skitt over hele oss konstant. Saann er det aa vaere paa backpacking!
.
.
I morges motte vi et britisk par og tok lokalbuss med dem til Kampong Cham (har ikke noe kart, saa garanterer ikke skrivemaaten paa stedene... :)). Egentlig fikk vi ikke lov til aa ta den pga sekkene vaare, men etter aa diskutert litt fikk vi overtalt dem til aa ta oss med dersom vi kjopte en egen billett til sekkene. De ble imidlertid lagret bort et annet sted, og en dame fikk den plassen. Hun ville absolutt betale meg for setet (hun snakket ikke noe engelsk), og smilte og kjorte en mango til meg paa stoppestedet (Ser dere?! Snille folk!). Ei student satt ved Olga Marie og spiste fra en poste med stekte edderkopper. Og hva gjorde vi? Vi spiste ogsaa! Saa jeg har herved spist et stort haarete ben paa en edderkopp! Hadde jeg ikke trodd.
.
.
Baaten til Kratie hadde gaatt, saa vi motte et par fra Holland og spleiset paa taxi med de. DET var morsom tur! Veien var elendig, og vi hadde strengt talt ikke spist annet enn kjekt paa to dager, men vi saa saa mye! Kjorte ved Mekong og gjennom saa mange rurale omraader. Vi kjorte ogsaa over en kjempestor kylling! Det er jo alltid masse og folk ute paa veiene, og sjaaforen peser paa. Vi ble litt nervose etter det, men det gikk bra. Vi var langt ute i bushen da vi kjorte, en snarvei fra der bussen gaar. Bare gedigne hull i bakken hele veien.
.
.
Vi har som sagt innsett at vi har sinnsykt lite tid, og maa derfor vaere supereffektive. Hvor gjerne vi skulle iallfall hatt 1-2 uker til! Men vi staar opp til soloppgang i morgen og drar og ser ferskvannsdelfiner bak motoer (mopeder) og saa til baat. Deretter tar vi buss kl 9.45 til Mondulkiri district. Den turen tar vel 8-9 timer. Vi reiser MYE! Men vi har ikke annet valg dersom vi skal paa alle stedene vi vil. Vi ser iallefall veldig mye av landet. :)
.
.
Planen var aa dra til Laos, men vi oppdaget i gaar at vi ikke faar tak i visum. Ambassaden er stengt i helgene, de selger det ikke paa grensa, og vi kom jo paa en fredag og dro igjen i dag, lordag. Men vi har fatt fly fra Hanoi til Bangkok 21. desember! For det maa vi ned igjen til grensa Thailand\Vietnam i sor, reise gjennom Ho Chi Minh og oppover hele kysten innom Dalat (vi skal dra paa easy rider, sitte paa moto og se masse av Vietnam. Veldig kjent opplegg og veldig bra)Hoi An, Hue, Hanoi og Halong Bay. Som sagt, mye aa gjore paa liten tid...
.
.
Det er ikke mye aa gjore etter sola gaar ned, saa vi folger litt solopp\nedgang. Maa utnytte tida mest mulig! Det var alt for denne gang! Vi tar masse bilder og legger nok ut en gang, iallefall naar vi kommer hjem.

Kambodsja!

Orla, Rebecca and Ashling!: Having a great time in southeast Asia. I am in Seam Reap in Cambodia, and guess what! I was taking a bus on a bumpy road from Thailand and spoke a lot to this girl from Canada. After a while she said “you have sort of an irish accent to your English!”. I started laughing so badly, I am a real Finton indeed! Hope you’re having a blast the last days in Norway. Remember you can write me messages in the blog too, even though you’re not registered! Miss you already!

.

.

Jeg er da endelig kommet fram til sor-ost Asia for backpackingtur med Olga Marie. Jeg reiste alene til Bangkok fra Norge og kom fram til Thailand pa sondag. Mye som har hendt siden da, saa jeg tar bare en liten oversikt:

.

(akkurat naa mens jeg skrev dette skjedde det et trafikkuhell rett utenfor, sjaforen stakk av. Ingen er skadet)

.

- Turist i Bangkok for en dag og se Grand Palace, Reclining Buddha, kjore tuk-tuk, henge med tyske backpackere. Bodde selvfolgelig i Khao San Road, backpacker-gata. Kongen hadde bursdag, sa ALLE gikk rundt i gul t-skjorte med kongelogo paa. Bilder av kongen er overalt.

.

- kjore lokalbuss fra Bangkok til Siem Reap (Kambodsja), bl.a. med "scambus" som innebarte to punkteringer paa landsbygda der vi fikk snakket med de lokale mens hjulene ble fikset. Haug av packpackere paa bussen, fra Canada, Venezuela, Italia, England etc. Man blir alltid kjent med alle.

.

- Se Angkor Wat, templene i jungelen, ved Seam Reap

.

- leke med apekatter

.

.

I morgen tar vi elvebaat over Tonle Sap til Phnom Penh (hovedstaden i Kambodsja). Planen er aa dra videre til nordvest-Kambodsja for aa dra til litt mindre steder. Der skal vi se delfiner og forhapentlivis ri paa elefanter til noen smaa landsbyer vi skal overnatte i. Planene er veldig loese og forandrer seg hele tiden, men det er det som er det goye! :)

.

.

Kan naa fortelle litt om scambus. Den er veldig kjent, luringer fra Kambodsja frister med kjempebillige busser og stapper backpackere inn der. Saa sorger de for at den 3 timer lange turen fra grensa (Thailand\ Kambodsja) til Seam Reap varer ca. 6-7 timer, slik at vi kommer fram nar det er morkt og sliten og ikke gidder aa lete etter andre steder. Dermed kjorer de oss til sitt eget hostell og faar alle til aa bo der. Vi visste dette, for alt skjedde som etter boka (lonely planet). Det ene dekket vi skiftet hadde ikke punktert engang, sjaforen var bare "redd for at det skulle eksplodere".

.

.

Vi kom fram til Seam Reap kl 23.30. Alle vi backpackerne paa bussen nektet aa bo pa hostellet av prinsipp, bare fordi de kjorte oss dit i stedet for busstasjonen de hadde sagt (selv om selve hostellet var greit nok, men her er man sta!). Fyren fra hostellet ble kjempesatt ut, og kjorte oss langt ute i gokk istedet og trodde vi da ville vare med paa hostellet hans. Men vi bare gikk en times tid (vi var 8 stk, bl.a. et par i 50-arene fra Danmark), tok en tuk-tuk og endte endelig opp paa et annet hostel.

.

.

Bortsett fra denne erfaringen har jeg et utrolig bra inntrykk av Kambodsjanere! De er kjempehyggelige og vennlige! Det er ingen vold mot turister, og har ikke hort om noen som har blitt forsokt frastjaalet eller noe. "Luringen" bestaar av aa prove aa ta mye hoyere pris for ulike ting, men det er bare aa prute, og saa ler vi litt sammen av hvor dyrt de begynner og det er bare koselig. De er ogsaa apne, spesielt hvis man prover aa ta kontakt. Dette er jo et ekstremt fattig land, men det ser ut til aa gaa oppover. Her er et salgstriks til barna pa Angkor Wat:

.

"Madam, where are you from? Norway? Capital Oslo! En-to-tre-fire-fem-seks-sju-aatte-ni-ti! I know capital, now you buy this postcard!"

Jaja, de larer seg iallefall en del spraak og geografi. :)

.

Alle her er veldig glade i Angelina Jolie, og jeg har jo vaert i templene som ble brukt under "Tomb Raider". Utrolig goy aa vandre i de 1000 aar gamle templene der jungel har tatt over. Grand Palace i Bangkok var ogsaa helt fantastisk. Skal tilbake dit dersom vi rekker det paa tilbakeveien.

.

.

Vi har jo alt for kort tid her. Skulle vaert her flere maaneder, men jeg og Olga Marie jobber med aa vaere effektive og utnytter all tid. Sto opp kl 4 i natt og dro til Angkor Wat for aa se soloppgang. Herlig!

.

.

Skal ikke kjede dere med mer naa, men har det iallefall utrolig bra! Veldig eksotisk her og mer skal det bli! Vi satser naa paa aa vaere i Phnom Penh 1\2 dag og dra videre til Kratie med baat, landsbyer\elefant\fosser i Mondulkiri, baat oppover hele Mekong-elva over til Laos og saa til Hoi An i Vietnam. Dette er en helt ny plan som kom i dag og vi maa sjekke ut Visum i Laos og flybilletter fra Hanoi til Bangkok for aa rekke flyet hjem. Ellers finner vi paa noe annet! Men vi skal iallefall til Kratie og Mondulkiri og til Hoi An! Provde a faa overfort bilder, men det funket ikke med nettet her. Synd, men skal prove senere en gang.

.

Haaper alle har det bra!

Avreise

Da drar jeg om 4 timer! Reiserute:

23.05-6.00: nattog Trondheim-Oslo
12.20-17.00: Oslo-Istanbul
23.40-13.40: Bangkok

Jeg ankommer Bangkok altså på søndag, 6.40 norsk tid. Forhåpentligvis møter jeg Olga Marie der, kan likevel bli spennende å se. Lengste jeg har reist alene noen gang, men gleder meg! For dere som ikke har fått det med dere drar jeg på backpacking med bestevenninna mi Olga Marie til Thailand, Kambodsja, Vietnam og Laos(?). Kommer tilbake til Trondheim lillejulaften kveld.

Vi snakkes! Vil dere ha kort, skriv ned fullt navn og adresse på kommentarer!