Hilsen fra Vietnam

Jeg har nå akkurat kommet hjem, men limer inn en reisemail jeg skrev for en ukes tid siden. Forteller om resten av turen senere. Rart å være hjemme! Her kommer iallefall liten oppdatering:

Skal naa prove paa en kort oppdatering for en gangs skyld. Olga Marie og jeg har naa blitt turist-turister og vi shopper! Saa gaelig ogsa. Vi befinner oss nemlig i Hoi An i Vietnam for tiden. Skredderbyen over alle skredderbyer. Visste dere at man kan skreddersy sko?! Jeg har naa bestilt 7 par skreddersydde sko, fire ballkjoler (der jeg har designet to av dem selv!), en sommerkjole, to bukser, fire skjort, veske, to topper og vinterjakke er det jeg kommer paa naa jeg har kjopt. Ikke vet jeg hvordan jeg skal faa med meg dette hjem. Men det er saa billig og man kan faa hva man vil! Man kan ta med et bilde eller et blad og peke, eller si akkurat hvilke stoff og farger, heler og fasonger og alt mulig, og de lager hva som helst. Og saa sykt billig! Ballkjolene mine koster 13, 20 og 25 dollar! Skreddersydd! Stovletter i ekte skinn koster 25 dollar. Jeg har naa sandaler i kenguruskinn. Dette er den morsomste shoppingen jeg noen gang har hatt!

Det beste med backpacking er kontakten man faar med andre backpackere. Man bare gaar rett bort til hverandre og begynner aa snakke. Jeg og OM kom over grensa til Vietnam paa torsdag. Helt annet land! Sivilisasjon! Buhu... vi kom fram til Saigon paa tidlig ettermiddag og tilbragte hele dagen med en polsk dame som bor i London. Trasket rundt i byen i7 timer, spiste paa gaten sammen med vietnamesere og provde mat og frukter. Vi laerte om kommunismen i Polen (Asia (hun polske) ble saa sint da vi kom til Vietnam og maatte "smaabetale" til alle overalt som i hennes barndom.

Neste dag dro vi med fly til Danang. Vi reiser med fly siste distansene, maa det for aa faa tid til aa oppholde oss noe sted. Videre til Hoi An reiste vi med et gammelt amerikansk par som er verdens kuleste! De er pensjonert, men har reist rundt hele jorden en del ganger. Peter var lege og Jeri sykepleier. VI horte paa deres historier og diskuterte miljo og ulike plasser vi har vaert og problematikk. Reising er livets beste skole! Man laerer saa mye av alle man moter og innser saa mye selv! Vi fikk mailadresse og adresse av paret, og de snek oss inn paa deres hotell slik at vi kan bruke deres svommebasseng. De inviterte oss ogsaa til aa besoke og bo hos dem i Washington hvis vi noen gang er der. De var saa morsomme, substitute besteforeldre her. :) Motte ogsaa en amerikaner paa flyplassen som jobber paa Wallstreet. Man forventer liksom ikke at de er backpackere. Men han likte aa gjore noe helt annet. Han fortalte fra reiser han hadde vaert i verden og fra et barnehjem i Kambodsja. Han visste ogsaa om en del musikere i USA og jeg fikk jo litt floytesavn.

Tusen takk for mail jeg fikk av mange av dere! Det var saa koselig! Det var en oppfordring som var gjennomgaaende, saa jeg sier det bare samlet: ja, jeg ER forsiktig! Det hores sikkert skumlere ut enn det er, men det er virkelig ikke svaere greiene! Folk er snille og man horer ikke om noe som skjer med backpackere. Dessuten er alle reisende som sagt veldig sosiale, og vi snakker saa mye med hverandre og forteller om opplevelser om hvor man bor dra og ikke dra og hva man bor gjore etc.

Ellers er det jo ikke saa mye julestemning. Det er som oftest varmt (men ikke forvent at jeg er brun, for det er mye overskyet, jeg sitter i buss og smorer meg inn med masse solkrem), og akkurat naa regner det masse masse og er kjempekaldt. En uke igjen til jeg er hjemme og det er jul. Litt rart, men det blir koselig. En annen verden.