Siste hilsen fra sørøst-Asia!
Nå har jeg strengt talt kommet hjem og befinner meg i Trondheim, men kan jo fortelle litt om de siste dagene i Vietnam før vi dro hjem. Skal prøve å fatte meg i korthet.
Etter endeløs shopping i Hoi An tok vi fly opp til Hanoi. Vi fant oss fint sted å bo, men ble kastet ut av gjestehuset da de fant ut at vi hadde bestilt en tur til Halong Bay hos naboen og ikke hos de. For å sitere den mest brukte frasen til en illsint Olga Marie: "You should have a sign in the window telling people that!". Teite mennesker.
Videre tok vi en litt utradisjonell sighseeing av byen. Fløytesyke Ida Marie og Olga Marie tok nemlig en moto hver og dro til konservatoriet i Hanoi! Kjempemoro å være der og høre musikk overalt, det sto småfolk (barn) rundt omkring i ganger og trapper og øvde fordi rommene var fulle. Nivået skal visst ikke være så verst der. Etter mye trasking i byen og utprøving av diverse lokale gatekjøkken endte vi opp på den første (og eneste?) jazzklubben i Vietnam eid av han som underviser i jazzsaksofon på konsen. Vi ble der helt til det stengte og tok en whiskey med han og snakket med noen businessfolk og en backpacker fra Brasil.
Neste dag dro vi av gårde til Halong Bay, vårt siste eventyr. Dette var vår eneste pakketur, så vi reiste med en del andre folk også som holdt til i samme båt. Olga Marie fikk underholdning på bilturen dit da jeg satt i forsetet mitt mellom sjåføren og guiden, og jeg og guiden sovnet med hodene støttet til hverandre. Bildene Olga Marie tok av dette har utløst en del latteranfall hos folk (mest hos flaue meg). Bilder kommer snart!
Naturen på båtturen er fantastisk fin! Masse øyer av fjell som er helt grønne som stikker opp fra havet overalt. Vi stoppet båten og gikk inn i en grotte, og i solnedgangen padlet vi med kajakk rundt noen øyer og ved noen flytende landsbyer. Noen av oss ble sluppet av på en øy hvor vi skulle tilbringe neste dag. Denne dagen skulle vise seg til å bli en av de beste i mitt liv, og den beste på turen (slått av jungelvandring og elefantbading...?). Vi startet tidlig (noe vi forsåvidt har gjort hver dag på hele turen, sto opp kl 4,5 eller 6) og vi begynte vandringen opp et av fjellene på øya. Her ble vi kjent med en fyr fra Holland, og vi tre sinket hele gruppa i lange tider på ferden opp, men nøt utsikten desto mer. Utsikten ble bare mer og mer utrolig, steinene spissere og spissere, og klatringen brattere og brattere. Herlig å stå på toppen! Rart at klokka da bare var 10.30. Vi vandret nedover igjen, hadde noen nær døden-opplevelser og fikk noen skraper, men kom oss ned til landsbyen igjen. Tilbake i sentrum kl 12 og hadde en hel dag til å utforske øya.
På denne tiden fikk jeg og Olga Marie den geniale ideen om at vi burde leie oss tandemsykkel! Og det gjorde vi og syklet rundt omkring med null kontroll. Det var kun ett kjede til begge pedaler, så vi fikk en del latter fra lokalbefolkningen da vi prøve å komme oss framover. Vi fant en øde hvit sandstrand og fikk badet på strand for første gang. Og nei, det er ikke varmt! Hele tiden i Vietnam gikk vi rundt med fleecejakker og frøs og frøs.¨
Etter dette fant vi ut av vi burde kjøre moto! Dette er en type lett motorsykkel, men ingen av oss hadde prøvd å kjøre moped før engang. Vi møtte noen lokale som hadde moto, de fortalte oss hva som var gass og bremse og fikk 2 dollar hver for en time, og plutselig kjørte vi moto! Dette var kjempemoro! Vi kjørte småturer og til utsiktsteder for å se på sinnsyk fin natur i en time. Vi fant ut at vi måtte leie en time til og kjørte mye lenger, inn på øya og til andre landsbyer. Dette var ikke travle veier, men asfaltert vei der det er noen få motoer og biler. Ellers er det bare masse natur; fjell og dyr og hus og landsbyer. Vi fikk en del merkelige blikk på oss der to vestlige jenter kjørte rundt på moto, men de fleste smilte og vinket. Ubeskrivelig bra følelse.
Vi hadde en korrupsjonserfaring på flyplassen da han som oppbevarte baggasjen vår påsto at vi ikke hadde betalt for baggasjen og måtte betale en gang til. Vi hadde betalt, men ikke fått kvittering. Lille frosken, han hadde tatt pengene selv. Vi ble kjempesint, og krevde å snakke med sjefen hans. Sjefen og en annen dame kom, og i en time kranglet og diskuterte vi og vi ville ikke gi penger (snakk om 30 kr... Men likevel, prinsipp!). Til slutt ble det snakk om politi, og vi måtte også rekke flyet, så vi måtte betale, vi hadde jo ikke kvittering å vise til. Men jeg ba om mannen sitt navn og sa at læreren min jobbet i FN med korrupsjon, bare så han skulle bli litt skremt (vel, verdt et forsøk...). Man blir så lei etter en stund når det er sånne småepisoder gang på gang, taxisjåfører som skal ha mer penger selv når man har avtalt prisen på forhånd etc.
Vi dro til Bangkok, hadde en dag med desperat julegavekjøping, og tok flyet i 25 timer for å komme hjem. Savner Asia allerede. Men nå er det fløyte og andre ting som opptar hverdagen, og jeg må komme igang med øving. Aner ikke når jeg kommer til Kr.sand.
Håper alle hadde en kjempefin jul og får et godt nyttår!

0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home